Start på nytt		23. DESEMBER - TOLLESMESSE 23. desember, lille julaften, var i katolsk tid også festdag for den islandske biskopen Torlak Torhalds­son. Han var Islands skytshelgen på samme måte som Olav den hellige i Norge, Birgitta i Sverige og Knut den hellige i Danmark. Festdagen er nå 20. juli. Torlak Torhaldsson (islandsk Þorlákur Þórhallsson) (1133-1193) var født i Hlíðarendi i Fljótshlíð. Beretningen om hans liv er kjent fra «Torlaks saga», skrevet kort tid etter hans død av en prest fra bispesetet Skålholt (Skálholt). Det kristne Island Island ble kolonisert fra Norge og Irland. Irske munker kom dit på 700-tallet. Kristendommen ble innført ved lov i år 1000 etter en avtale mellom hedninger og kristne. Troen grep om seg slik at øya ble delt i to bispedømmer, Skålholt i sør i 1056 og Hólar i nord rundt 1106. Bispedømmene ble lagt under erkebispesetet i Nidaros da det ble opprettet i 1152. Undervisning Torlak ble først undervist av en slektning som var prest på det klassiske kultursenteret Oddi på Rángár­vollene, en av de rikeste kirkelige eiendommene fra gammel tid på Island. Studier utenlands Torlak studerte seks år i Paris og deretter i Lincoln i England før han kom tilbake til Island i 1161 og ble prest i Kirkjubær á Síðu, deretter prior og abbed i det nye klosteret i Þykkvabær í Veri sørøst for Reykjavík, augustinerordenens første tilholdssted i Island. Biskop i Skålholt På Alltinget ble Torlak valgt til den syke biskop Klængurs etter­følger i Skålholt fra 1175. Torlak ble alt nå regnet som en from mann. Ifølge legenden hadde de tidligste tegn på hans hellighet begynt å vise seg. Lokal helgen Torlak døde 23. desember 1193 i Skålholt, 60 år gammel. All­tinget vedtok i 1198 at det var tillatt å påkalle Torlak i bønnene. Det blir ansett å være en noe spesiell lokal helgenkåring etter avstemning i en folkeforsamling. Skandinavisk kult I 1198 ble Torlak tatt opp av graven 20. juli, som dermed er hans translasjonsdag. Kulten spredte seg til Skandinavia, de norske besittelsene og deler av Storbritannia og Tyskland. Flere norske kirker var viet til ham. 20. juli Den lokale helgenkåringen ble bekreftet av Vatikanet så sent som i 1985. Etter revisjonen av den katolske helgenkalenderen i 1989 ble 20. juli gjort til Torlaks festdag. Norsk tradisjon Hos oss ble Torlak bare feiret på Vestlandet og i Nord-Norge. I Trøndelag og Nord-Norge ble dagen kalt Sjursmesse, på Øst­landet delvis kakudagen, fordi man bakte de siste julekakene. Primstaven Primstavtegnet er et halvt kors for mindre viktig festdag. Dagen er ikke markert på alle primstaver.