|
|
|
|
9. DESEMBER - ANNA RØYTRØV
|
9. desember ble noe respektløst kalt Anna røytrøv. Det var en minnedag for jomfru Marias mor Anna. Dagen var spesiell for Kirke-Norge utenom Oslo og Stavanger fra 1436. Tidligere ble dagen feiret 26. juli hos oss som i den øvrige romersk-katolske kirke.
|
Etter det 2. vatikankonsil 1962-1965 blir Anna og ektefellen Joakim feiret samme dag, nemlig 26. juli. Det er fortsatt den viktigste Anna-dagen i den katolske kirke. I østkirken er festen for de to lagt til 9. september, dagen etter Marias fødsel.
|
Ny interesse
Selv om Anna-kulten er gammel, var det først med den økte Maria-kulten på 1100-tallet at man fattet ny interesse for Marias foreldre.
Sent fastlagt
Festen for Anna ble foreskrevet for hele romerkirken så sent som i 1584. Da hadde Norge vært protestantisk i nesten 50 år.
Upålitelig
Bibelen inneholder ingen opplysninger om jomfru Marias foreldre. Navnene Anna og Joakim forekommer først i et apokryft (falskt) skrift fra ca. år 165. Med andre ord bygger hele legenden om Marias foreldre på en upålitelig kilde.
Angrepet
Anna-kulten ble kraftig angrepet av Martin Luther, spesielt bildene som presenterte henne sammen med Maria og Jesus.
Værmerke
I første halvdel av desember satte kakelinna inn mange steder i landet. Fordi man ventet sterk nedbør, ble dagen kalt «røytrøv». Et annet navn med samme mening var Anna pissihose.
Juleforberedelser
Mange steder var det nå skikk å begynne bryggingen av juleølet. Dessuten skulle tørrfisken legges i vann for å bli ferdig til jul, eventuelt som lutefisk. I Seljord var det skikk at klesvasken før jul tok til.
Primstaven
Primstavmerket er et kvinnehode, men det fins ikke på alle primstaver.
|
|
|
|
