Start på nytt		31. OKTOBER - ALLEHELGENSAFTEN 31. oktober er Allehelgensaften, og 1. november er i mange land Allehelgensdag - i Norge første søndag i november. I engelsktalende land er dagen kjent som Halloween og blir gjenstand for stor feiring, men hos oss har denne dagen aldri hatt særlig stor betydning. Halloween er en forvansking av «All Hallows Eve» (alle helliges aften). Det har trolig vært en gammel høstfest hos kelterne, da man søkte å beskytte seg mot de avdødes ånder. Båltenning I hedensk tid markerte man i Storbritannia slutten på sommeren og begynnelsen på et nytt år ved hjelp av ulike ritualer. Bl.a. tente man bål for å skremme bort onde overnaturlige vesener. Natt til 1. november ble betraktet som en farlig natt. Katolsk fest Med kristendommen avløste Allehelgensaften og Allehelgensdag den hedenske høstfesten. Senere ble feiringen sett på som en katolsk skikk og derfor avskaffet i alle protestantiske land, også i Storbritannia. Amerikansk feiring Halloween-feiringen har likevel overlevd, spesielt i USA, der den opprinnelige helgenfeiringen ble blandet sammen med ulike andre skikker inntil festen fikk dagens ikke-religiøse innhold. Nye skikker I dagens USA kler barn seg ut, gjerne i groteske kostymer, og banker på dørene for å få godteri for ikke å gjøre fantestreker. Stikkordet er «Trick or treat!» (Knask eller knep). Gresskar Fra USA stammer også skikken med gresskar skåret ut som hoder og brukt til å ha lys i. Feiringen oppmuntres naturlig nok av næringslivet, som markedsfører et stort antall mer eller mindre groteske Halloween-produkter. Ikke i Norge I Norge har vi ingen tradisjon for å feire Halloween eller Allehel­gensaften. Rundt 2000 ble feiringen lansert også her hjemme av kommersielle krefter og etter amerikansk mønster, slik at den begynte å få et visst omfang, ihvertfall i de største byene.