|
|
|
|
21. SEPTEMBER - MATTISMESSE OM HØSTEN
|
21. september var det Mattismesse (Mattisdag) til minne om apostelen og evangelisten Matteus (latin Matthei apostoli evangelistae). Samtidig var dette høstjevndøgn, da dag og natt var like lange. Matteus ble tidligere også minnet om våren 24. februar.
|
Den hellige Matteus ble født i Galilea tidlig i det første århundre. Han skal ha vært toller (skatteoppkrever) i romernes tjeneste og ble derfor sett på som landsforræder av jødene.
|
Nesten ukjent
Matteusevangeliet forteller hvordan Matteus ble kalt til apostel av Jesus (Matt 9,9). Han skal ha erstattet Judas, som forrådte Jesus. Kanskje het han også Levi. Mer enn dette vet man egentlig ikke om hans liv. Kanskje er apostelen og evangelisten ikke samme person engang.
Reiste til Egypt?
Kirkehistorikeren Eusebius sier at Matteus forkynte kristendom for sine landsmenn jødene. Han skal ha forlatt Palestina tolv år etter Kristi himmelfart (antakelig i år 41-42) og dratt til Egypt. På veien skrev han sitt evangelium på arameisk, som var språket i Palestina på Jesu tid.
Martyrdøden
Ulike beretninger forteller at Matteus led martyrdøden, men ingen av dem er pålitelige. Man mener at Matteus nok endte som martyr, men ingen vet om han ble korsfestet, halshogd eller mistet livet på annen måte, eller hvor det skjedde.
Religiøs kult
I Roma går feiringen av Matteus tilbake til 400-tallet. På 700-tallet var det vanlig med en vigilie (nattgudstjeneste) på hans festdag, på samme måte som for de andre apostlene.
Ulike festdager
Festdagen for Matteus i den romersk-katolske kirke er nå 21. september. I den gresk-ortodokse kirke og hos syrerne blir han minnet 16. november, mens kopterne i Etiopia feirer ham 9. oktober. Også andre dager er brukt som minnedager.
Høstdag
Etter 21. september kunne ikke kornet modnes slik at det ble folkemat. Nå samlet bjørnen lauv og mose til vinterhiet. Det pleide å være godvær, som kunne vare fire uker til ende.
Primstaven
Primstavmerket er øks, fisk eller sverd (kan minne om kors). Øksa ble tatt som tegn på at lauvingen kunne begynne.
|
|
|
|
