Start på nytt		20. JULI - MARIT VASSAUSE 20. juli ble kalt Marit vassause, Margitmesse eller Margretemesse (latin Margarethe virginis). Den kirkelige tilknytningen har aldri vært særlig sterk. Merkedagen ble brukt for å spå været i mange uker framover. Man var opptatt av høy- og korntørken. Det fins ingen historiske bevis for at den hellige Margrete har levd. Hun skal ha lidd martyrdøden 307 e.Kr. under keiser Diokletian i Antiokia i Pisidia i Syria (i dag Antakya i Tyrkia), der Paulus hadde forkynt (Apg 13,14-52). Dragen Legendene sier at Margrete ble født i andre halvdel av 200-tallet. Da en romer ville ha henne som sin og hun nektet, ble hun torturert og kastet i fengsel. I fengselet kom en ildsprutende drage og ville sluke henne, men da hun slo korsets tegn over den, forsvant den. Apokryf legende Legenden om Margrete ble erklært som apokryf (falsk) alt i 494, og det utviklet seg heller ingen kult til hennes minne. Relikvier Korsfarerne gjorde Margrete berømt da de etter år 1000 brakte med seg tilbake det som ble påstått å være hennes relikvier. Nødhjelper Senere fikk hun status som en av de tre såkalte «Virgines capitales», de hellige tre jomfruer, og også som en av de fjorten nødhjelperne. Hun ble spesielt tilbedt av kvinner og ved barsel. Ulike dager I vesten har Margrete vært feiret 20. juli siden 1100-tallet. Den ortodokse kalenderen minnes henne 13. juli. Det er også dagen i den gamle danske kalenderen. I Tyskland ble hun før feiret 13. eller 17. juli. I 1969 ble hun fjernet fra den katolske helgen-kalenderen, men kan fortsatt feires som lokal helgen. Høstværet Hos oss var dagen den viktigste merkedagen for høstværet. Man mente at den som ikke hadde fått høyet i hus, ville få vansker med å få tørt høy. Regnet det denne dagen, kom det til å bli regn eller dårlig vær i flere uker framover. Primstaven På primstaven er dagen markert med ei øse, bokstaven M eller et kors med glorie.