Start på nytt

17. mai
Grunnloven
Karlstadforhandlingene
Haakon 7 og Maud (1)
Haakon 7 og Maud (2)





7. JUNI - UNIONSOPPLØSNING 1905

Verdens Gangs ekstrablad onsdag formiddag 7. juni 1905 meldte: «Stortinget har enstemmig erklæret Unionen opløst derved, at Kongen har ophørt at regjere, og overdraget Regjeringen midlertidig at forestaa Rigets Styrelse.» Det var et dristig vedtak.

Dermed var det i praksis slutt på unionen med Sverige, som hadde vart fra 1814. Det var ingen egentlig forening av rikene, men en såkalt personalunion med en felles konge som tok den endelige beslutningen i de fleste sakene.


Begrenset selvråderett
Hvert av rikene hadde selvråderett innenfor lovgivning, militærstell og økonomi uten at man trengte kongens godkjennelse.

Utenrikspolitikken
Utenrikspolitikken var felles, og det var her det oppstod problemer i den såkalte konsulatsaken. Da Oscar 2 (til høyre) nektet å godta et norsk konsulatvesen, gikk regjeringen av.

Ingen regjering
Det var kongens ansvar å utnevne ny regjering, men Oscar 2 hadde faktisk uttalt i statsråd på Stock­holms slott alt 27. mai at han ikke var i stand til å utnevne en ny norsk regjering.

Unionen oppløst
Kongens uttalelse var det som fikk norske politikere til å handle. Stortinget erklærte 7. juni unionen for oppløst fordi kongen ikke var i stand til å utføre sin plikt. Dermed var Oscar 2 ikke lenger å anse som norsk konge, noe som var en forutset­ning for fortsatt union.

Forhandlinger
Sverige godtok ikke dette norske vedtaket og forlangte forhand­linger og en folkeavstemning. Avstemningen ble holdt 12.-13. august, og forhandlingene ble avviklet fra 31. august til 23. september i Karlstad.

Folket avgjorde
Avstemningen gav flertall for oppløsning. Et nasjonalt konge­dømme og ikke republikk ble utfallet. Deretter fant man en fredelig forhandlingsløsning på de øvrige spørsmålene.

Mer demokrati
Unionsoppløsningen markerte enda et skritt på veien til et demokratisk samfunn uten en personlig kongemakt.