Start på nytt





3. JUNI - RASMUSDAGEN

3. juni var Rasmusdagen. Det var en katolsk messe-dag til minne om Erasmus av Antiokia. På latin ble dagen kalt Erasmi episcopi martyris fordi man feiret en ekte martyr. Den ble også kalt Skoklefallsdagen, altså dagen da man kunne spenne fra skjekene.

Skokler eller skjeker (i entall skåk) er stengene som forbinder vogna med hesten. Man kunne med andre ord la være å spenne for hesten denne dagen. Årsaken var at nå skulle man være ferdig med våronna. Hvis man sådde etter denne dagen, trodde man at kornet ikke ville bli modent.

Kneppneva
For å markere slutten på våronna ble dagen enkelte steder på Østlandet også kalt Rasmus kneppneva. Nå kunne man nemlig tillate seg å sitte uvirksom med hendene i fanget.

Tyrkisk biskop
Erasmus av Antiokia, som dagen egentlig minnet, kom fra eller skal ha vært biskop i Antiokia (nå Antakya i Tyrkia) på 300-tallet. Han ble anropt ved vanskelige fødsler, men også av sjøfolk i nød. På italiensk blir han kalt San Elmo eller San Eramo.

Sankt Elms ild
På grunn av en preken som Erasmus skal ha holdt under et uvær, men uten at det var en sky på himmelen, ble navnet knyttet til Sankt Elms ild, en elektrisk utladning som danner et blått bluss rundt mastetopper og kirkespir.

Martyr
Om Erasmus vet man bare sikkert at han var biskop av Formia i Campagna i Italia da han led martyrdøden ca. år 303 under keiser Diokletian. Hans relikvier ble overført til Gaeta i 842.

Smertefull død
At han ble de fødendes helgen, skyldes at man trodde han døde ved at han fikk tarmene trukket ut med en håndvinne. Denne torturscenen ble et yndet tema i kirkekunsten i middelalderen.

2. juni
Mens Erasmus i den gamle norske kalenderen ble minnet 3. juni, er hans katolske minnedag nå lagt til 2. juni.

Primstaven
Primstavmerket er et bor, som sannsynligvis skal symbolisere et torturinstrument og minne om måten som Erasmus døde på. Tegnet står ikke på alle primstaver.