Start på nytt





SYTTENDE MAI

17. mai er grunnlovsdagen, men først og fremst er det barnas dag, slik Henrik Wergeland mente at det burde være alt i 1830-årene. I dag er barnetogene det viktigste. «Borgertogene» får stadig mindre betydning som markering av grunnlovsdagen.

1814 Grunnloven var utformet 16. mai. På grunnlovsdagen underskrev Riksforsamlingen på Eidsvoll grunnloven samtidig med at den bad den danske prins Christian Frederik bli konge i det selvstendige Norge.

Det ble straks klart at stormaktene bare ville godta union med Sverige, ikke norsk selvstendighet, som del av fredsavtalen etter napoleonskrigene. Derfor passet det svenskene dårlig at Riksforsamlingen hadde vedtatt i Norges Riges Grundlov §1:

«Kongeriket Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk.».

Ordet «selvstændigt» ble tilføyd av Stortinget 4. november 1814 samt tillegget «forenet med Sverige under een Konge».

Novembergrunnloven ble godtatt av svenskene. Christian Frederik overlot da tronen til svenskenes Karl 13 og forlot landet, men ble dansk konge som Christian 8 i 1839.

Riksforsamlingen ble oppløst 20. mai. Nicolai Wergeland skildrer det slik: «Enhver gav sin venstre Sidemand høire og høire Side­mand venstre Haand, og i denne Stilling raabte vi 'Enige og troe, indtil Dovre falder!'»

TIDEN FRAM TIL 1905

1819 Selskapet for Norges Vel utlyste en konkurranse om en norsk nasjonalsang. Henrik Hans Bjerregaard vant med sangen «Sønner av Norge», som ble brukt uoffisielt fram til 1864.

1821 Flagget (hvitkantet blått kors på rød bunn) ble vedtatt av Stortinget etter forslag fra kjøpmann og stortingsrepresentant Frederik Meltzer fra Bergen.

1829 Det såkalte «Torvslaget» fant sted i Christiania. Politiet grep inn mot studenter som demonstrerte på grunnlovsdagen.

1833 Henrik Wergeland holdt den første 17. mai-talen ved avdukingen av monumentet over stortingsmann Christian Krogh i Christiania. På grunn av svensk uvilje ble offentlig feiring ikke vanlig før Carl Johan døde i 1844.

1836 Stortinget holdt en stor 17. mai-fest. Dette året regner man med at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag.

Unionsflagget
1844 Unionsflagget ble innført av Oscar 1. Både det norske og svenske flagget fikk et unionsmerke i svenske og norske farger i øverste felt ved stangen. På folkemunne ble unionsmerket kalt «silde­salaten». Unionsflagget ble brukt til 1889. Det ble en fanesak for Venstre å få fjernet unionsmerket fra flagget.

1859 Bjørnstjerne Bjørnson skrev «Ja, vi elsker dette landet».

1864 «Ja, vi elsker dette landet» ble for første gang framført ved grunnlovens 50-årsjubileum, først i Eidsvoll og senere på dagen i Christiania. Melodien er av Rikard Nordraak, skrevet i 1862-1863.

1870 Bjørnstjerne Bjørnson fullførte den tredje og endelige versjon av «Ja, vi elsker dette landet».

1870 Det første barnetoget ble arrangert i Trondheim på initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Han fikk idéen i USA, da han så barn gå i prosesjon med flagg.

1872 Barnetog ble arrangert også i Oslo, men først året etter i regi av den første skolen, Gran skole. Barnetoget gikk til Slotts­plassen, selv om den svenske kongefamilien aldri møtte opp.

1889 Jenter fikk lov til å gå i barnetoget for første gang.

1899 Det rene norske flagget uten unionsmerke ble første gang heist på Stortingsbygningen 15. november etter at Oscar 2 hadde nektet å gi sin godkjenning to ganger (flaggsaken). Orlogsflag­get (splittflagget) beholdt merket til unionsoppløsningen 1905.

1905-1946

1905 Russeluer ble brukt første gang etter forbilde av luer brukt av tyske studenter som hadde besøkt Kristiania året før. Enda en konflikt med svenskene (konsulatsaken) hadde skapt motset­ninger som førte til unionsoppløsningen 7. juni. En folkeavstem­ning avgjorde at Norge fortsatt skulle være kongedømme, og 27. november ble Haakon 7 tatt i ed som Norges nye konge.

1906 Kongefamilien hilste barnetoget i Oslo fra slottsbalkongen. Det ble skikken hvert år bortsett fra krigsårene 1940-1945.

1916 Blå russeluer ble første gang tatt i bruk av russen ved Oslo Handelsgymnasium. I 1919 ble første russeavis gitt ut. I 1934 ble russeropet «Chickelacke» lansert.

1940 Okkupasjonen var et faktum i hele Sør-Norge. Dagen ble bare feiret privat. Nordahl Grieg skrev sitt 17. mai-dikt «I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.»

1941-1944 Bruk av flagget var ulovlig, også «dets farver på klesdrakt eller lignende». 17. mai kunne bare feires i hemmelig­het. Tyskerne bestemte at «opptog eller sammenstimling av enhver art på gaten og andre offentlige steder er forbudt».

1945 Frigjøringen 8. mai ble fulgt av en sammenhengende jubelrus i mai og juni. Kronprins Olav kom tilbake fra England 13. mai. Det er eneste gang at noen i kongefamilien har brukt uniform på slottsbalkongen 17. mai. Den største feiringen i Oslo fant sted 7. juni, da resten av kongefamilien vendte tilbake.

1946Skaugum hilste barnetoget fra skolene i Asker for første gang kronprinsparet om morgenen.

DE SISTE ÅRENE

1998 Kongeparet innledet tradisjonen med å besøke en av Oslos bydeler. Først ute var flernasjonalt pregede Søndre Nordstrand.

1999 Rubina Rana, bystyrerepresentant for Ap., ble den første med innvandrerbakgrunn som ledet 17. mai-komiteen i Oslo. Hun stilte i den nye oslodrakten, som hun hadde lånt.

2001 Mette-Marit Tjessem Høiby, den gang kronprins Haakons forlovede, stod for første gang sammen med kongefamilien på slottsbalkongen under barnetoget.

2004 Prinsesse Ingrid Alexandra ble for første gang tatt med ut en liten tur på slottsbalkongen, knapt fire måneder gammel. Alt i mars var hun på Holmenkollrennene.

2004 Utenlandske flagg var ønsket tatt med i toget mange steder, men ønsket ble oftest avslått. Det viktigste unntaket var Stavanger, som markerte seg som internajonal by. I Oslo var tradisjonen tro bare det norske flagget og FN-flagget tillatt.

2005 Sameflagget ble vedtatt ikke brukt til flagging i Oslo. Heller ikke Stortinget ønsket å heise sameflagget 17. mai.

2005 Bunader ble for første gang brukt på slottsbalkongen av dronningen (telemarksbunad) og kronprinsessen (rogalands­bunad). Kongen var sykmeldt. Med unntak av krigsårene var det fjerde gang siden 1906 at kongen ikke stod på slottsbalkongen.

2006 Sameflagget ble første gang tillatt brukt i barnetoget i Oslo. I Sandefjord ble 17. mai-komiteens norsk-indiske leder nektet å gå i toget med sari.

2009 Alle flagg ble tillatt i barnetoget i Oslo etter at bystyret høsten 2008 hadde vedtatt følgende: «Barna oppfordres til å bære det norske flagget (eventuelt samiske/FN-flagget) i toget. I tråd med våre tradisjoner eksisterer det ikke forbud mot andre flagg».