Start på nytt		12. MAI - GAUKEDAGEN 12. mai ble flere steder kalt Gaukedagen. Den var knyttet til mange av de samme tradisjonene som Gaukemesse 1. mai. Det var en dag som også kunne forekomme 6. eller 7. mai, alt etter når man på Øst-landet ventet å høre den første gauken eller gjøken. I mer katolske land ble dagen kalt Pancratii martyris til minne om at den 14-årige St. Pancras (nå mest kjent som navnet på en jernbanestasjon i London) ble halshugget under den romerske keiser Diokletian ca. år 303. Helgen for sannferdighet Folketroen gav relikvier etter St. Pancras eller Pancratius makten til å avsløre sannheten. Et vitne skulle ifølge denne troen falle død om, truffet av et lyn, om det avla falskt vitnesbyrd foran hans relikvie, som det naturligvis ble solgt svært mange av. Ishelgen Hos oss ble St. Pancras regnet blant de såkalte «is-helgenene», fordi man mente at folk som ikke var sannferdige, kunne fryse til is når de rørte ved relikviene hans. Frost og kulde Derfor ble gaukedagen regnet som en dag da frosten og kulden kunne komme tilbake. Mange steder slapp man ikke buskapen ut på sommerbeite før denne dagen. Det kunne også være en viktig dag for å spå sommerværet. Var man heldig, kunne gaukedagen være den første riktige sommerdagen. Varierte med landsdelen I Telemark og Solør var gaukedagen 6. mai, på Romerike 7. mai, i størstedelen av Hedmark 12. mai, i Gauldal en dag mellom 16. mai og 20. mai og i Salten 25. mai. Primstaven Som regel ble dagen ikke markert på primstaven. Den hørte ikke med blant de viktigste merkedagene.