Start på nytt





14. APRIL - SOMMERDAGEN

14. april er sommerdagen, en førkristen fest som markerte slutten på vinteren. Sommerdagen var også første merkedag på sommersiden av primsta­ven. Opprinnelig ble den regnet som helligdag, og mange skikker var forbundet med dagen i eldre tid.

Sommerdagen falt i slutten av april før kalenderreformen i 1700. Senere ble en av dagene 26.-28. april gjerne feiret som «gamle sommerdag». Midten av april var nok litt tidlig for å markere begynnelsen på sommerhalvåret i mange deler av landet.

Sommergrøt
På Østlandet spiste man sommergrøt denne dagen. Det kunne være rømmegrøt, eventuelt bygg- eller ruggrøt med et lag røm­megrøt på toppen. Rømmegrøt var den tradisjonelle festmaten i eldre tid.

Faredag
Det var også faredag (flyttedag), altså dagen da leie- og arbeids­avtaler ble avsluttet. Nå var det mulig for tjenestefolk og hus­menn å flytte på seg. Fortsatt brukes begrepet faredag når det gjelder forpaktning.

Gangdag
Sammen med 25. april og 1. mai var 14. april også gangdag. Det innebar at prest og menighet gikk i prosesjon rundt åkrene. Det ble bedt bønner for god avling, og jorda ble stenket med vie­vann.

Hedensk bakgrunn
Skikken med gangdager, som ble innført av paven etter en pestepidemi på 500-tallet, holdt seg enkelte steder en tid etter 1800. Egentlig var det eldgamle hedenske offerritualer som ble gitt et kristent innhold.

Snøsmelting
Det var vanlig å kaste jord på snøflekkene fra midten av april. Når sola varmet opp jorda, smeltet snøen raskere. Slik kunne man komme tidligere i gang med våronna.

Værmerker
Sommerdagen ga viktige varsler for været og grøden i tida framover. «Fryser vannet sommernatt, får man uår», ble det sagt. Mange steder nordpå ventet man på sommermålsria, en periode med barfrost om våren.

Feiring uten helgener
Selv om den katolske kirke hadde sine helgener som ble feiret også denne dagen, ser vær, avling og flytting ut til å ha vært hovedsaken for den vanlige nordmann på sommerdagen.

Primstaven
Primstavmerket var et stilisert lauv- eller bartre. Treet var et gammel fruktbarhetssymbol og markerte at naturen våknet til nytt liv etter vinteren.