Start på nytt





25. MARS - VÅRFRUMESSE

25. mars har hatt mange navn: Vårfrumesse, Mari-messe om våren, Vårmesse, Maria bebudelsesdag. Nå heter den Maria budskapsdag og er lagt til nær­meste søndag. Dagen markerer engelens besøk hos Maria, ni måneder før Jesu fødsel 25. desember.

Maria blir kalt jomfru fordi hun fødte Jesus uten å ha blitt besvangret. Bibelen sier at erkeengelen Gabriel kom til Maria og bebudet eller forkynte (varslet) at hun ni måneder senere skulle føde verdens frelser.

Bibelens ord
Dermed gikk bibelens ord i oppfyllelse: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» (Jes 7,14) Selve bebud­elsen er skildret i Lukasevangeliet (Luk 1,26-38).

Bebudelsen
Festen ble tidligere kalt Maria bebudelse eller Maria forkynnelse. Den katolske kirke bruker siden 1969 betegnelsen Herrens be­budelse (latin Innuntiation Christi) for å markere at det er en gammel kristusfest, ikke mariafest.

Mariafest
Dagen ble gjort til mariafest først i 692 samtidig med Kyndels­messe 2. februar og Marias fødsel, også kalt Marimesse om høsten, 8. september.

Feiringen
Feiringen av bebudelsen kan ha startet alt på 300-tallet, kanskje i en kirke i Nazaret, der bebudelsen skal ha skjedd i en grotte. Men bevis for kirkefesten fins først på 600-tallet.

18. desember
Fordi dagen falt i fastetiden, ble feiringen en gang i tiden forsøkt lagt til 18. desember, dvs. en uke før jul. Festen ble kalt Maria forventning (latin Exspectation partus), men er forlengst glemt.

25. mars
Egentlig ble jula regnet ut fra bebudelsen og ikke omvendt. 25. mars ble nemlig ansett som vårjevndøgn og dagen for verdens (og dermed Herrens) skapelse. I de tidligste århundrene ble dagen også regnet som Jesu dødsdag.

Den norske kirke
I Den norske kirke ble dagen inntil 1918 kalt Maria bebudelse, deretter Maria budskapsdag. Fra 1701 til 1997 var dagen lagt til femte søndag i faste (søndag før palmesøndag). Nå faller den på søndagen mellom 22. og 28. mars, unntatt når dette enten er palmesøndag eller påskedag. Da legges feiringen til søndag før palmesøndag, dvs. en eller to søndager tidligere.

Værmerker
Dagen gav mange merker for vår- og høstværet. Særlig viktig var «marimessenettene», de tre nettene før og etter Vårfrumesse. Vårtegn var ikke alltid gunstige, fordi vinteren kunne ta hevn.

Primstaven
Primstavtegnet var krone, tre, kvinnefigur eller hode. Treet er et gammelt fruktbarhetssymbol. At dagen skulle være gunstig for treplanting, må nok stamme fra sydligere strøk.