Start på nytt		24. FEBRUAR - MATTISMESSE OM VÅREN 24. februar ble det holdt Mattismesse til minne om apostelen og evangelisten Matteus. I skuddår var det imidlertid Laupårsmesse. Da ble Mattismesse forskjøvet til 25. februar. Den offisielle katolske minnedagen for Matteus er i dag 21. september. Den hellige Matteus ble født i Galilea tidlig i det første århundre. Han skal ha vært toller (skatteoppkrever) i romernes tjeneste og ble derfor sett på som landsforræder av jødene. Nesten ukjent Matteusevangeliet fortel-ler hvordan Matteus ble kalt til apostel av Jesus (Matt 9,9). Han skal ha erstattet Judas, som forrådte Jesus. Kanskje het han også Levi. Mer enn dette vet man egent-lig ikke om hans liv. Kanskje er apostelen og evangelisten ikke samme person engang. Reiste til Egypt? Kirkehistorikeren Eusebius sier at Matteus forkynte kristendom for sine landsmenn jødene. Han skal ha forlatt Palestina tolv år etter Kristi himmelfart (antakelig i år 41-42) og dratt til Egypt. På veien skrev han sitt evangelium på arameisk, som var språket i Palestina på Jesu tid. Martyrdøden Ulike beretninger forteller at Matteus led martyrdøden, men ingen av dem er pålitelige. Man mener at Matteus nok endte som martyr, men ingen vet om han ble korsfestet, halshogd eller mistet livet på andre måter, eller hvor det skjedde. Religiøs kult I Roma går feiringen av Matteus tilbake til 400-tallet. På 700-tallet var det vanlig med en vigilie (nattgudstjeneste) på hans festdag, på samme måte som for de andre apostlene. Skuddår Problemet med denne festdagen var at skuddårsdagen uten navn og dato ble «skutt inn» mellom 23. og 24. februar i den julianske kalender. Derfor ble Mattismesse feiret på det som faktisk var 25. februar hvert fjerde år, mens 24. februar ble kalt Laupårsmesse. Usikker is Dagen var knyttet til at isen mange steder begynte å bli usikker. «Mattis bryter is, og er det ingen is, så gjør han is,» pleide mange å si. Mange mente at nå våget selv ikke reven seg utpå. Primstaven Primstavmerket er øks eller en stor M (ofte omvendt).