|
|
|
|
13. JANUAR - TJUENDEDAGEN
|
13. januar ble kalt tjuendedagen, som for enkelte var den aller siste juledagen, hvis man da ikke alt hadde feiret dette trettendedagen 6. januar. Julematen og juleølet var nok forlengst slutt, så nå gjaldt det symbolsk å få drevet jula ut av huset.
|
Akkurat som 6. januar (trettendedagen) var kjent som «gamle juledag», var tjuendedagen kjent som «gamle nyttårsdag». Det kom av forskyvingen i kalenderen fra 1700, som gjorde at mange syntes at nyttåret kom tolv dager for tidlig.
|
Folketradisjon
Det het seg at «tjuendedag Knut ringer jula ut». Knut er nok i denne sammenhengen Knud Lavard, som hadde sin festdag 6. januar. Det tyder på at folk blandet sammen de to dagene.
Sopelime
Fra Vest-Agder kjennes skikken med å feie ut jula av huset med en sopelime. Man var nøye med å koste i alle kroker. Det var spesielt barna som gjorde dette.
Også hos naboen
Som en siste rest av julebukkskikken kunne man enkelte ganger maskere seg og gå inn i nabohuset og også drive ut jula der.
Ut med jula
Man kunne også fjerne smørspannet fra bordet eller kaste øltønnene ut av kjelleren som tydelige tegn på at jula var slutt.
Lofotfiske
I Nord-Norge var tjuendedagen alt på 1500-tallet avreisedag for fiskerne som skulle til Lofoten på torskefiske.
Primstaven
Primstavmerket er øks (til minne om Knud Lavard), klokke (jula ringes ut), tønne eller omvendt drikkehorn (juleølet er drukket opp).
|
|
|
|
