Start på nytt





7. JANUAR - ELDBJØRGDAGEN

Eldbjørgdagen betyr ildbergingsdagen, men ble også feiret til minne om danske St. Knut, som ble drept denne dagen i 1131. På 1600-tallet ble dagen slått sammen med feiringen av trettendedag jul 6. januar, som var den virkelig store festdagen etter nyttår.

Elbjørgdagen (ildbergingsdagen) drakk man i riktige gamle tider for å bevare åreilden. Det var den gang man hadde åre eller ildsted midt i rommet og hull i taket som røyken slapp ut av. Samtidig var det en fest for at sola nå stod høyere på himmelen.

Folketradisjon
Åreilden var viktig, og den måtte aldri slokne. Da forsvant husvarmen, og man kunne lett fryse ihjel. Man drakk ildens skål og skvettet samtidig litt øl på ilden. Skikken er kjent også fra Sverige og fra Færøyene.

St. Knut
Fra middelalderen feiret man denne dagen også den danske hertug Knud Erikssøn Lavard, som ble myrdet 7. januar 1131 i Haraldsted på Sjælland (latin Kanuti ducis martyris).

To helgener
Knud Lavard var oppkalt etter farens bror, kong Knut eller Knut den hellige, som han ikke bør forveksles med.

Venderne
Tilnavnet Lavard, som betyr husbond, fikk Knud etter å ha vunnet kontrollen over Sønderjylland. Området ble den gang herjet av venderne (jomsvikingene), en vestslavisk stamme som bodde i Nord-Tyskland, Polen og Den tsjekkiske republikk.

Drapet
Danskekongen Niels holdt gilde for rikets stormenn i Roskilde jula 1130. Den mektige Knud Lavard kom også. Kongssønnen Magnus benyttet anledningen til å drepe Knud på et avsideslig­gende sted i skogen ved Haraldsted kongsgård nord for Ring­sted. Det ble sagt at der Knud falt, sprang det fram en kilde.

Borgerkrig
Drapet ble innledningen til 25 års borgerkrig om Danmarks kongetrone. I denne kampen ble både Niels og Magnus drept. Den som til slutt overtok i 1157, var Knuds eneste sønn, senere kjent som Valdemar den store.

Helgen
Valdemar sørget for at faren ble kåret til helgen av paven i 1169 etter de mange påfallende helbredelsene som skal ha skjedd ved graven hans. Året etter ble skrinet med relikviene plassert i St. Bendts kirke i Ringsted. Skrinet forsvant etter reformasjonen.

Primstaven
Primstavmerket er et kors eller en øks.