Start på nytt		6. JANUAR - TRETTENDEDAGEN Trettendedag jul var for mange i eldre tid «gamle juledag», dels fordi man feiret Jesu dåp denne dagen, og dels fordi enkelte mente at feiringen av Jesu fødsel 25. desember kom et par uker for tidlig etter kalenderreformen, som ble innført i 1700. Trettendedag jul var også kjent som Hellig tre kongers dag. Den ble feiret til minne om de tre mennene fra Østerland som kom til Betlehem for å hylle Jesusbarnet. Bibelen kaller dem bare «vise» (Matt 2,1), men senere legender har gjort dem både til konger og stjernetydere (astrologer). Folketradisjon Uansett grunn var denne dagen et påskudd til ny feiring med det som var igjen av julemat og drikke. Om kvelden holdt man seg innendørs, for som på julenatta trodde man at åsgårdsreia og de underjordiske var på ferde. Det man drømte om natta, trodde man ville gå i oppfyllelse. Jesu dåp Alt i det 2. århundre feiret man Jesu dåp 6. januar. Den gang ble dåpen sett på som den virkelige fødselsdagen. Grunnen var at først denne dagen ble Jesus Guds sønn. Dagen ble kalt Herrens åpenbarelse (latin Epiphania domini). 25. desember På 300-tallet ble Epifania-festen lagt til 25. desember, som siden har vært den vedtatte dagen for Kristi fødsel. Åpenbaringsdag I Danmark-Norge ble den kirkelige markeringen av 6. januar som Herrens åpenbarelse sløyfet i 1770, men i 1917 fikk søndag etter nyttår tilbake betegnelsen Kristi åpenbaringsdag. Værmerker Ellers var trettendedagen en viktig merkedag for været. Man mente at klarvær gav et grøderikt år, og at været denne dagen ville vare i 13 uker. Fra nå av begynte den kaldeste delen av vinteren. Avfaredag Mange steder ble trettendedagen (eller tjuendedagen 13. januar) kalt avfaredagen, fordi nå avsluttet man gjestebudene, og gjestene reiste hjem. Primstaven Primstavmerket er tre kors, tre kroner eller tre menn.