Start på nytt





MENS VI VENTER PÅ GODOT

I to akter venter de to hovedpersonene på Godot, uten at vi noen gang får vite hvem Godot egentlig er og hvorfor de venter på ham. I grunnen skjer det ingenting i dette berømte teaterstykket, som har vært ofte oppført siden Beckett skrev det i 1952.

Samuel Beckett ble verdensberømt for sitt absurde teaterstykke «Mens vi venter på Godot», eller «Vente på Godot», som var tittelen på Jan Erik Volds gjendiktning fra 2005. En kritiker har en gang sagt at stykket handler om to ganger ingenting.

Fascinerende venting
Likevel virker den formålsløse ventingen fascinerende. Ellers hadde ikke stykket blitt oppført med jevne mellomrom over hele verden. Det kan skyldes den intuitive ærligheten som teksten formidler. Beckett går rett på sak og er svært konkret. Vi får godt innblikk i hva det vil si å vente, og vi kjenner oss igjen uten at vi trenger å fortolke teksten.

Enkelt scenebilde
En landevei, et tre, en kveld. To landstrykere, Vladimir og Estragon, slår tiden i hjel med å vente på Godot, en ukjent og usynlig velgjører som på en eller annen måte skal hjelpe dem ut av elendigheten. Midt i ventingen får de besøk av den ubarm­hjertige slavedriveren Pozzo og hans fåmælte og plagede slave Lucky.

Intens opplevelse
Ventingen er så intens at selv de innsatte i San Quentin-fengselet i USA fulgt lydhørt med da strykket ble spilt der. Det sier en god del om empatien eller evnen til innlevelse i andre menneskers situasjon som kjennetegner Becketts forfatterskap.

Ingen dypere mening?
Stykket vakte ingen begeistring da det ble uroppført i 1952. Kritikerne fant det forvirrende, for de mente det ikke hadde noen dypere mening. Etter hvert innså man likevel at stykket uttrykker en grunnleggende følelse, noe som virker intuitivt riktig for alle som ser det.

Fullt av referanser
Dersom man er innstilt på å analysere, er Becketts stykker i tillegg fulle av referanser som litteraturkjennere vet å sette pris på. Det fins utallige hentydninger til vestens kulturelle historie, kanskje først og fremst til Dantes «Den guddommelige komedie».

Hvem er Godot?
Mange har spekulert på hvem Godot egentlig er, f.eks. på om han kan være Gud. Men det gir ingen fullgod forklaring. Beckett kom selv med et utall forslag til hva navnet kunne bety. For­slagene kan betraktes som hans ironisering over litteraturviternes iver etter å finne forklaringen på Godot.

Ikke mening, men stemning
«Mens vi venter på Godot» ble skrevet på fransk. Beckett var en stor beundrer av James Joyce, men gav opp å skrive like god engelsk prosa som ham. I stedet gikk han til en annen ytter­lighet, nemlig å skrive på et fremmed språk, som han benyttet nærmest uten å formidle noen som helst mening, bare en grunnleggende menneskelig stemning.