Liturgiske farger ble formelt innført i Den norske kirke i 1969. Det er fire liturgiske farger i kirkeåret: Hvitt, fiolett. rødt og grønt. Fargen går igjen i prestenes messehakel og ofte i stola.
Det har tidligere vært tradisjon for også å anvende svart, men etter 1969 ble fiolett fastsatt å være fargen for langfredag, ved sørgegudstjenester og gravferd, fordi kirka ønsket å formidle også andre tanker enn sorg og død ved slike anledninger.
Liturgisk utvalg mente i 2005 at det var historiske, økumeniske og teologiske argumenter for å ta i bruk igjen svart som liturgisk farge langfredag og ved sørgegudstjenester, men ikke ved gravferder, der utvalget primært ønsket å beholde fiolett.
Oversikten nedenfor er basert på bruken av liturgiske farger i kirkeåret 2005/2006.
 HVITT
Hvitt (eller gyllent) er Kristus-høytidenes, festens og gledens farge og blir brukt til følgende tider:
Juletiden: Fra julaften til Kristi åpenbaringsdag, men unntatt
2. juledag
Maria budskapsdag
Påsketiden: Fra påskenatt/påskedag til 6. søndag etter påske
Sankthans
Allehelgensdag
 FIOLETT
Fiolett er forberedelsens, botens og sorgens farge og blir brukt:
Adventstiden: De fire første søndagene i kirkeåret
Fastetiden: Fra askeonsdag til langfredag, men unntatt Maria
budskapsdag
Bots- og bededag
 RØDT
Rødt er Åndens og Kirkens, blodets og martyriets farge og blir brukt:
2. juledag (Stefanusdagen)
Pinse (1. og 2. pinsedag)
Aposteldagen (6. søndag etter pinse)
Høsttakkefest
 GRØNT
Grønt er vekstens farge og blir brukt ellers i kirkeåret:
Åpenbaringstiden: Fra 1. søndag etter Kristi åpenbaring til
søndag før faste (fastelavenssøndag)
1. mai
17. mai
Treenighetstiden: Fra 1. søndag etter pinse til kirkeårets slutt
(domssøndag), unntatt aposteldagen, høsttakkefest, bots- og
bededag og allehelgenssøndag
|
